Tre unger i nymfeparakittkassen. Jeg trodde jeg skulle miste den ene i går, da jeg fant den kald og spinkel på gulvet i buret. I dag er den helt fin og like stor som sin to dager eldre bror/søster.
Disse er jo ekstra heldige unger, fordi de har en svært erfaren mor, og ikke mindre enn to fedre til å passe på.

Kalkun kyllingen døde dessverre bare to dager etter at den kom ut av egget. Varmelampen var ødelagt, og jeg fikk ikke opp varmen i rommet fort nok tydeligvis.

Min lillebror har fått seg en kjempe fin, liten, grå kanin unge han har døbt Felix. Han og en kompis har bygd en romslig utegård, og jeg lurer på om jeg skal benytte sjansen til å få meg et marsvin igjen. Bare vanskelig å finne noen som selger et hårete lite guttebarn her i nærheten.

God sommer så lenge :)

I går lå min vakre sangparakitt på FIRE egg :D Gleden er ellevill, og hun ligger pal, med gjevnlige besøk av en litt bekymret Hamlet.

I nymfekassen var det også kommet et egg, men ingen ligger på det. Guttene krangler om den samme dama, og de får liksom ikke slått seg til ro. Håper det ordner seg :)

Kjellaug og Bjarte har nå bodd her i en eller to uker (eh..) og har funnet seg godt til rette sammen med de andre fuglene. De er helt ekstreme når det kommer til bading, og jakting på de andres ben. De er innom et par rugekasser til dagen, men er flink og sover i den samme hver natt.

Hanna (sangparakitten) har ligget pal i rugekassen sin i tre uker nå, men ingen egg har dukket opp. Det er helst den siste uken at hun og Hamlet har flørtet, parret og maten hverandre som helter, så her krysses fingre og klø

- Flere linker
- Mer på stell
- Ordnet rekkefølgen på sidene
- Ny Blogg
- Begynner å få mer farge på tekst o.l.

Nå skal jeg prøve å få satt igang med noe blogging her.

Våren har kommet, og spesielt i fuglehuset tar de gleden på forskudd. Vi uten vinger er litt pessimistiske (sørlandes været er jaggu ikke noe man stoler på i Mars), men nyter vært lille gløtt av sola, og blomstene før de plutselig drukner i et regnskyll eller ei snøfond.

Hanna og Hugo (sangparakittene) er fryktelig flørtete fortiden, og Hanna har kastet all sagesponet jeg hadde lagt i rugekassen på gulvet. Så snart det blir bitte litt tørrere ute skal jeg samle noen kvister de forhåpentligvis vil bruke som rede matriell.

Nymfene har skjønt at hullet i veggen er for å bevege seg ut, men de skjønner ikke at det samme hullet er det man bruker for å komme seg inn. Jeg regner med at det kommer med tiden, så foreløbig må jeg ut hver kveld og plukke dem ned fra grenene. Det er ikke populært.

Her kommer noen bilder jeg knipset av barna mine i vårsolen idag.